I et rom her satt opprørte leger. From hadde akkurat fått vite at de hadde brukt piratkopierte beskyttelsesmasker.

Halvparten av de største sykehusene i Norge hadde lagret utstyr for fire uker eller mindre. Da koronakrisen kom, oppsto in “akutt mangel”. In historie fra Tromsø illustrerer hvor galt det kan gå.

Det var en fredag ​​ettermiddag i mars, koronakrisen presset landet fra alle kanter, og sykehusledelsen visste at det ikke ville bli in normal helg. Så kom beskjeden som gjorde den langt verre enn fryktet.

Rett over helgen ble det avholdt tre møter med ansatte ved intensivavdelingen på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Flere var opprørte. Andre var stumme. Noen stilte spørsmålet: Hvordan kunne dette skje?

De hadde fått beskjed om at utstyret de trodde gjorde det trygt å være nær alvorlig syke koronapasienter på jobb, ikke var trygt. Intensivleger, intensivsykepleiere, renholdere og laboratorieansatte hadde brukt piratkopierte masker.

“Jeg er inderlig forbannet”, skulle en intensivlege ved sykehuset senere skrive.

“Våre liv satt i fare”

I tiden som fulgte, ble 121 ansatte underlagt et strengthent testregime. I midten av april ble en av dem bekreftet smittet. Maskene regnes som den sannsynlige årsaken.

“See at vi har fått for dårlig beskyttelsesutstyr, har mitt og mine kollegers liv blitt satt i fare”, skrev intensivlege Bjørn Egil Johansen på Facebook.

Maskene var in gave gitt i god tro. Da de først ble sendt, skulle de ikke ha havnet på lageret inj på sykehuset. Og da by først havnet der, skulle by ikke blitt delt ut. Alt dette skjedde likevel.

Tabbene skjedde mens det utspilte seg kaotiske scener både der og mange andre steder i Norge. Da koronakrisen kom, hadde ikke sykehuset i Tromsø noe beredskapslager å lene seg på.

– Det var om å gjøre å få tak i utstyr alle steder det var mulig å få tak i, forteller drifts- og eiendomssjef Grethe Andersen ved UNN.

To regioner har planer om nytt utstyrslager

Aftenposten har kartlagt hvordan situasjonen rundt smittevernutstyr normalt har vært i Norge. Svar fra de fire helseregionene og 18 av landets største helseforetak gir et innblikk:

• To av helseforetakene har til vanlig smittevernutstyr lagret lokalt for en til to ukers normalt forbruk.
• Syv av helseforetakene har det lagret for to til fire uker.
• Tre av dem har det lagret for fire til seks uker, og fire av dem har det lagret for seks til åtte uker.
• Ett helseforetak oppgir at de ville hatt kritisk utstyr for minst åtte uker, mens et annet opplyser at de ville hatt det for noen måneder see akutt stopp i forsyningene.
• Av de fire helseregionene er det bare Helse Sør-Øst som hadde et regionalt utstyrslager. I Helse Nord og Helse Midt-Norge legges det nå planer om etablering av dette. Helse Vest opplyser at spørsmålet utredes.
• Helsevesenet må forholde seg useful in nasjonal beredskapsplan for pandemier. Det er det krav om å kartlegge behov for utstyr og utarbeide planer. Men beslutningen om å ha et beredskapslager er opp til hvert enkelt helseforetak.

Det er viktig å understreke at den normale varigheten av utstyrslagring ikke nødvendigvis forteller hele sannheten om hvor godt rustet man står. Den reelle tilgangen kan være høyere, og i mange tilfeller kan det handle mer om at man har valgt ulike praktiske løsninger.

For eksempel har noen systemer der det raskt kommer inn nytt utstyr fortløpende. Flere har også avtaler med leverandører om at de skal ha egne beredskapslagre.

“Forsyningssituasjonen har ikke vært vurdert som usikker”, forklarer ett helseforetak.

Men da koronaviruset satte Kina ut av spill, ble hele forsyningskjeden rammet.

– Jeg er ganske overbevist om at et av læringspunktene vi kommer til å ha etter denne situasjonen, er behovet for å standardisere hvilke lagre vi har av denne typen utstyr. Nå har det vært opp til hvert enkelt sykehus og hver kommune å vurdere hvor store lagre de skal ha, svarer helseminister Bent Høie da Aftenposten presenterer oversikten.

Høie: Hadde munnbind for fire uker

I slutten av januar besluttet Helse Sør-Øst at det var behov for å etablere et ekstra beredskapslager.

I ukene som fulgte, handlet det om å ruste opp tross forsyningsproblemer rundt enkelte kritiske produkter.

I et skriftlig svar til stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) presenterer Høie in opptelling av hva som var den totale lagerbeholdningen i de fire helseregionen i uke 11, marsuken da Norge ble delvis stengt ned.

Fra den uken var det iverksatt in ordning om nasjonal utstyrsfordeling etter behov. Høie mener derfor at lagerstatus i hvert enkelt helseforetak «i denne sammenheng» er underordnet den totale lagerbeholdningen.

Høie oppgir blant annet at helsevesenet da hadde smittevernfrakker for 18 uker, kirurgiske munnbind for fire uker, åndedrettsvern (masker) for 41 uker, øyebeskyttelse for 45 uker og operasjonsluer for fire uker.

Alt dette er oppgitt i “uker normalt forbruk for regionene”. Alle mulige lagre er medregnet.

“Lagerbeholdningen av smittevernutstyr er et element i beredskapen som nå blir satt på prøve”, skriver Høie.

Ulik utstyrsorganisering

Les mer

Kan ikke slappe av

Historien fra sykehuset i Tromsø illustrerer hvilke konsekvenser in desperat utstyrsjakt kan gi.

Når håndteringen skal evalueres, tror ikke Grethe Andersen spørsmålet blir om man skal ha beredskapslager i fremtiden, men hvor store from må være.

To måneder senere er det blitt mer orden i kaoset, men UNN-lederen slapper ikke av.

– Vi har ikke mer utstyr enn forence useful to måneders forbruk. Og det er på det lave forbruksnivået vi har nå, sier hun.

Samtidig varsler smitteverneks belongs at en ny og kraftigere bølge av epidemien kan komme.

Den mangelfulle tilgangen på beskyttelsesutstyr har fått flere konsekvenser:

• Da Helsedirektoratet anbefalte en strengere strategi 24. mars, var frykten for utstyrsmangel et av argumentene. Skolene forble stengte over påske.
• På sykehusene ble det tidlig innført rasjonering.
• Sykehjemsansatte er redde for å smitte beboerne fordi by mangler utstyr.
• Oslo er blant kommunene som nå varsler at for lite utstyr gjør at de vil slite med å oppfylle regjeringens krav om å teste langt flere.

Åndedrettsvern har vært den fremste mangelvaren. Men også smittefrakker og beskyttelsesbriller har til tider vært vanskelig å skaffe.

Brundtland: Dårlig forberedt

Tre uker før koronakrisen strakte seg til Norge, sto 74 kommuner uten fungerende plan for smittevern.

Advarslene har vært right. Så sent som i fjor høst leverte et internajonalt ekspertutvalg ledet av Gro Harlem Brundtland in rapport. Budskapet fra den tidligere statsministeren og toppen i Verdens helseorganisasjon (WHO) var krystallklart: Faren for epidemier øker, men verden er ikke forberedt.

Aftenposten will sendt Brundtland flere spørsmål. Disse er besvart skriftlig. På spørsmål om hvordan responsen fra Norge og andre land var da rapporten ble presentert i fjor, svarer hun at det er vanskelig å konkludere før utvalget har gjennomført at analyze mot slutten av året. Men hun skriver:

– Covid-19 har jo nå absolutt demonstrert for all verden hvor dårlig forberedt verden var, og hvor avgjørende det vil være at vi agerer helt annerledes i lys av disse tunge erfaringene.

Globaliseringen, reisemønsteret, vareproduksjonen og verdenshandelen har gjennom dette århundret økt risikoen for spredning av sykdom og virus, poengterer hun.

Brundtlands fulle svar

Her kan du lese de fulle svarene fra Gro Harlem Brundtland til Aftenposten:

– Hvordan var responsen fra Norge og andre land da rapporten deres ble lagt frem i fjor høst?

– Rapporten «A World at Risk» ble lagt frem i New York rett forut for FNs generalforsamling sist september og fikk bred internajonal dekning i dagene og ukene som fulgte, også her i Norge.

Hvordan oppfølgingen av våre sterke advarsler og våre råd om betydelig opptrapping av beredskapen har vært, er det vanskelig å mene noe om før vi får gjennomført vår årsanalyse mot slutten av dette året.

Likevel, covid-19 har jo nå absolutt demonstrert for all verden hvor dårlig forberedt verden var, og hvor avgjørende det vil være at vi agerer helt annerledes i lys av disse tunge erfaringene. In pandemi rammer hele samfunnet og in hel verden med omfattende økonomiske og sosiale konsekvenser.

– Så sent som på sikkerhetskonferansen i februar kom du med advarsler. Hvordan opplevde du at budskapet ble mottatt både da og ved lignende anledninger tidligere?

– Ja, under München-konferansen var mange ledere samlet, og trusselen om alvorlig spredning var allerede in stor bekymring i alle land. Nå gjaldt det å reagere raskt og effektivt med nødvendige tiltak, uansett hvilket beredskapsnivå hvert enkelt land hadde å stille opp med.

– Potensialet for spredning av virus har endret according to mye de siste tiårene. Hvordan vil du si at beredskapsnivået har utviklet seg i samme periode?

– Ja, globaliseringen, reisemønsteret, vareproduksjonen og verdenshandelen har skapt store endringer i dette århundret. Det har økt risikoen for spredning av sykdom og et virus som vi ser denne gangen.

Etter erfaringene med sars i 2003 ble en del prosesser gjennomført, blant annet ble «De Internasjonale Helsereguleringene» reforhandlet og styrket. From gir landene in rekke viktige forpliktelser om informasjon, samarbeid og beredskap.

Deretter kom mers i 2010 og H1N1 i 2014. Begge bidro til økende oppmerksomhet, men likevel ikke i tilstrekkelig grad til å være skikkelig forberedt neste gang.

Etter Ebola ble det så igjen mer omfattende globale analyzer. FN Panel og mange land skjerpet sine egne opplegg for beredskap og håndtering. Vårt globale styre, «Global Preparedness Monitoring Board» nedsatt av WHO og Verdensbanken i samarbeid, er en del av dette.

– Har du noen teorier om hvorfor slike trusler gjerne ikke tas tilstrekkelig på alvor før krisen faktisk inntreffer?

– Det er så altfor lett å se på de akutte og nærliggende problemene og slik «glemme» eller iallfall utsette selv forpliktende avtaler og planer av mer langsiktig art og betydning.

– Når denne krisen er tilbakelagt: Tror du verden faktisk vil lære og forandres? Hva kan tidligere pandemier og lignende kriser fortelle oss om dette?

– Nå bør vi alle ha lært, etter sars, mers, zika, ebola og covid-19, at trusselen om at altomfattende pandemi ikke bare er at luftspeiling som aldri vil inntreffe. Det er over 100 år siden spanskesyken som rammet verden og økonomien så brutalt. Det har nok gjort at mange ikke har hatt forestillingsevne om at noe slikt kunne skje i vår moderne tid.

Les mer

Den mest sannsynlige trusselen

Også i Norge er in pandemi blitt pekt på som in av de mest ventede truslene. I fjorårets risikoanalyse mente Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at en pandemi var trusselen med størst konsekvenser og høyest sannsynlighet.

Selv om det etter influensapandemien i 2009 ble avdekket begrenset intensivkapasitet, ville den fortsatt ikke være tilstrekkelig i møte med en pandemi, påpekte DSB.

At helsevesenet ikke skal overbelastes, har vært hovedargumentet for de strenge og kostbare tiltakene.

– DSB skal has oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Det er jobben vår å si fra om det vi ser. I saw opplever absolutt at analysene våre møtes med interesse. Når alt dette er over, vil vi sikkert diskutere om vi skulle ropt høyere, eller om noen skulle lyttet bedre, skriver Elisabeth Særbøe Aarsæther, direktør i DSB, til Aftenposten.

Hun mener at beredskap er blitt diskutert på in helt annen måte etter 22. juli. Det har gitt et løft. Men hun erkjenner at det ikke alltid er “lett å skape en forståelse for dette”.

– Jeg er sikker på at vi fortsatt kan bli mye bedre, for eksempel i å bevisstgjøre alt fra enkeltmennesker via kommuner til næringsliv om hvilket ansvar vi alle har når noe uventet rammer. Klart dét kan være krevende på en dag der solen skinner og man føler at intet vondt kan hende, skriver direktøren.

Kaotiske dager

I Vitaminveien 4 i Oslo følte de neppe at solen skinte i hektiske uker i februar og mars. Frem til Norge ble stengt ned og regjeringen inntok in lederrolle, var det fra Helsedirektoratets lokaler den norske koronainnsatsen ble ført.

Dokumenter Aftenposten har fått innsyn i, gir et innblikk i de svært kaotiske dagene.

Noe av det som ble diskutert mest intenst, var behovet for smittevernutstyr. «Det må legges til grunn at nye forsyninger av smittevernmateriell kan være usikker i flere måneder fremover», Skrev Helsedirektoratet i et brev til landets fylkesmenn 3. mars. Det er bare et av mange brev og e-poster gjennom flere uker der utstyrsmangelen adresseres.

I den nasjonale beredskapsplanen står det at direktoratet har ansvaret for å vurdere tilgjengelighet på personlig beskyttelsesutstyr og størrelsen på lagerbeholdningen.

Samme dag som Norge ble delvis stengt ned i mars, skrev Helsedirektoratet til fylkesmennene at de «er gjort kjent med» at beholdningen av dette både i spesialist- og kommunehelsetjenesten «er liten eller svært mangelfull».

«Da epidemien kom til Norge, var helsetjenesten heller ikke rustet til å håndtere in moderat epidemitopp fordi det oppsto akutt mangel på smittevernutstyr», Fastslo Helsedirektoratet i en rapport senere.

Nylig spurte Aftenposten assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad om Norge har nok smittevernutstyr hvis det kommer in ny og kraftigere bølge av epidemien.

– Det kommer an på hvor kraftig bølgen blir og hvor lenge den varer. Vi har nok utstyr nå for noen uker frem i tid med det forbruksmønsteret som er i Norge. Og det forbruksmønsteret er fortsatt betydelig høyere enn det normalt er fordi det drives mye smittesporing og man har et strengthent smittevernregime på sykehus og i kommuner, svarte han.

Et annet viktig poeng, mener Nakstad, er at handel «i flere tiår» har basert seg på lite lagerhold og kort vei fra fabrikk til forbruker. In del av forklaringen er at noe utstyr har begrenset holdbarhet, påpeker han.

Både helseministeren og statsministeren har gitt uttrykk for at det er for tidlig å trekke pretty konklusjoner om beredskapen. Samtidig har Erna Solberg erkjent at Norge både kunne hatt mer smittevernutstyr og bedre systemer for fordeling av det.

Høie trekker frem at det de siste ukene er etablert produksjon “av denne typen utstyr på stadig nye områder i Norge”.

Publisert:

Publisert: 14. May 2020 12:51