Varslet om ukjent smittebølge – Dagbladet

11. mars satt 50 personer lutter øre i den kristne NLA høgskolens auditorium.

Mellom de historiefylte veggene lyttet de til en av landets fremste autoriteter på Dødehavsrullene snakke om de eldste bibeltekstene som finnes og moderne forfalskninger av gamle pergamentfragmenter.

Det var professor Torleif Elgvins avskjedsmarkering etter et langt liv med forskning og undervisning. I tillegg til foredraget bød dagen på et fagseminar og in god lunsj.

Men et par dager seinere, da faglig påfyll og hygge rundt bordet vel var unnagjort, fikk Elgvin in guffen beskjed. In av deltakerne hadde 3. mars vært på in privat samling der det nå viste seg at flere var blitt corona-smittet.

Han skrev snarest in e-post til samtlige 50 deltakere. Der varslet han om at fem voksne kunne ha blitt coronasmittet på arrangementet – og at en av dem kunne ha smittet sine tre barn. In av de voksne som var blitt syke hadde attpåtil et lite barn som ble behandlet for alvorlig sykdom, og som dermed var i risikogruppa for viruset.

Før stenging

Seminaret på NLA Høgskolen var 11. mars – dagen før kraftige tiltak ble iverksatt.

Slik situasjonen var da, uten smitteverntiltak, opplyste Folkehelseinstituttet at coronaviruset ville ha in reproduksjon (RE) på rundt 2.4 – altså at hver smittet i gjennomsnitt smitter 2.4 personer.

Og selv om Torleif Elgvin raskt varslet om mulig storspredning ved hans arrangement i Staffeldts gate, like ved Slottsparken midt i Oslo sentrum, sviktet det totalt i Oslo kommunes oppfølging av det alvorlige varselet.

Dagbladet har fått innsyn i et brev Elgvin har sendt Helsedirektoratet og Oslo kommune om saken. Brevet peker på in alvorlig svikt i smittesporing i hovedstaden i den kritiske tidlige fasen av coronaepidemien. Oslo er siden blitt episenteret for coronaepidemien i Norge.

Reiste Utenlands

Elgvin sendte 15. mars in e-post til drøyt 40 av deltakerne. In deltaker, som så dresses according to å være coronasmittet, ble bare testet på grunn av innstendig oppfordring fra Elgvin til smittevernansvarlig i Bydel Frogner.

Elgvin skriver i brevet:

«17.3 ga NN (som akkurat var bekreftet covid-positiv) meg beskjed om at jeg raskt ville bli kontaktet av Bydel Nordstrand og bli bedt om liste over dem som hadde vært i nær kontakt med NN på mitt arrangement 11 mars. Jeg ble ikke kontaktet, og ringte selv Nordstrand 19.3, som hørte på rapporten om flere som sannsynlig var smittet av NN. ”, Skriver Elgvin og fortsetter:

«Men man var ikke var interessert i noen liste over potensielt smittede, verken i Oslo, utenbys eller utenlands (tre fagkolleger reiste tilbake til Danmark, Frankrike og USA etter tilstelningen 11 mars). Bydelen ville heller ikke ta ansvar å pålegge noen hjemmekarantene, dette ble helt overlatt til den enkelte. »

Professoren påpeker i dag at han ikke vet sikkert hvor mange som ble coronasmittet etter arrangementet. Det var bare smittebæreren som ble alvorlig syk.

Fire punkter

I brevet slaktet han kommunens reaksjon på det alvorlige smittevarselet:

• Bydelenes smittevernenheter ringte daglig til personene som var smittet – men bare hadde milde symptomer. Men de drev ikke oppsporende virksomhet for å finne andre smittede.
• Smittevernenhetene i bydelene kunne ikke ta kontakt med mennesker som var i kontakt med det Elgvin betegnet som in «multispreder». Bydel Nordstrand opplyste av personvernhensyn ikke navnet på personen som først ble syk.
• Det var dårlig koordinering mellom bydelene. Sprederen NN hadde først kontakt med bydel Frogner. At bydel fikk ikke vite hvem som var syke i andre bydeler. Bydel Nordstrand, der sprederen bodde, tok ikke kontakt med personene som var sammen med ham. Elgvin skriver: “Om ikke jeg selv på e-post hadde informert 50 tilstedeværende, ville ingen av dem fått beskjed om at de hadde vært sammen med en multi-smittespreder.”
• Om at bydel har pålagt mennesker hjemmekarantene, er dette ikke registrert i noe sentralt register. Da er situasjonen at en annen bydel kan ha kontakt med en mulig smittebærer, spørre om hvem han har vært i kontakt med, uten å ha mulighet for å registrere at han har brutt pålagt karantene.

Ikke noe system

Regjeringen har oppnevnt i statsråd en granskingskommisjon for «å kartlegge alle sider av myndighetenes håndtering» av corona-krisa. Under ledelse av professor Stener Kvinnsland skal kommisjonen granske hva som er gjort og ikke gjort både på nasjonalt og kommunalt nivå. Kommisjonen skal levere sitt arbeid innen utgangen av mars neste år.

De skal gå med lys og lupe gjennom Norges beredskap mot – og håndtering av – pandemien.

Tore W. Steen, smittevernoverlege i Oslo kommune, bekrefter at hovedstaden ikke hadde noe system for å spore opp så omfattende smitte som vi nå har sett. Dette til tross for nasjonale beredskapsplaner med detaljert gjennomgang både av pandemisk influensa og andre sykdommer.

– Det jobbes kontinuerlig med utbedring av informasjonsutveksling og rutiner for smitteoppsporing i bydelene og sentralt, blant annet er det nedsatt in arbeidsgruppe på tvers av fag og bydeler som skal se på bærekraftige løsninger for organisering smittar smitte.

Han sier imidlertid at hovedstaden har bedre systemer nå – enn da Elgvin varslet.

– Det er også nå etablert sikre digitale løsninger for informasjon, kommunikasjon og dokumentasjon i henhold til lov og forskrift samt sentrale føringer. Og det jobbes med kontinuerlig utvikling av disse. Arbeidet med smitteoppsporing i den skala vi så med corona er ikke gjennomført tidligere og tilstrekkelige informasjonssikre dokumentasjonssystemer fantes ikke. Disse er utviklet underveis og er fortsatt under utvikling.

Ingen sikre systemer

Da Torleif Elgvin varslet, hadde coronaviruset herjet både i Asia og Europa i nesten tre måneder.

Likevel var det ikke mulig for Bydel Nordstrand å utveksle informasjon – sikkert – med andre bydeler.

– Det stemmer at arbeidet med oppfølging av indekspersoner og nærkontakter er inndelt i bydelsvise ansvarsområder på lik linje med mye annen oppfølging av Oslos borgere. Der at bydel avdekker at nærkontakt til at smittet som bor i at annen bydel vil denne informasjonen nå gå til ansvarlig bydel automatisk. På det aktuelle tidspunktet fantes ikke sikre digitale løsninger for felles registre av smittede og deres nærkontakter og overføringen foregikk manuelt. For smittede er dette nå etablert og løsningen utvides i disse dager til å også omfatte nærkontakter. Tilgang til sentrale registre er begrenset av personvernhensyn og alle de drøyt 300 som jobber med smittevern vil ikke ha tilgang, sier Steen.

Han bekrefter at smittevernteamene ikke rutinemessig oppgir navnet på indekspasient til de nærkontakter de oppsporer – men at den smittede selv oppfordres til å ta kontakt med andre. Steen sier også at Bydel Nordstrand ikke kan kommentere oppfølgingen slik Elgvin har beskrevet den – men at det er beklagelig om hendelsesforløpet er riktig.

Professor Torleif Elgvin sier til Dagbladet at Helsedirektoratet tok kritikken hans på alvor.

– Jeg fikk at vennlig respons fra Helsedirektoratet, som fastslo at bydel Nordstrand ikke gjorde jobben sin. From tok e-posten med seg videre i oppfølging og veiledning til kommunene.

Elgvin presiserer at han ikke kan slå fast med sikkerhet om noen ble smittet på arrangementet.

– Smittebæreren ble sjuk, og var lenge i hjemmeisolasjon. Flere andre ble sjuke – men testet negativt. Det kunne være corona, men vi vet ikke, sier Elgvin – som også påpeker at kritikken mot bydelen må sees i kontekst:

– Det var tidlig og mye var kaotisk. Vi må gi rom for prøving og feiling.

Datamaskiner

– Hvordan ville denne situasjonen bli håndtert nå, Steen?

– Bydel Nordstrand ville hatt digital dokumentasjon som sikret at når Elgvin oversendte listen med de aktuelle 50 ville mottakende person i smittevernteamet sett av historikk hva som var årsaken til at listen kom fra Elgvin. Deretter ville personen i smittevernteamet tatt kontakt med NN og videre med de aktuelle 50 på listen.

Ifølge smittevernoverlegen er dermed pennen og papirets monopol in blott saga. Tidlig kom det fram at smitteoppsporing skjedde med kulepenn og ark – der det i Folkehelseinstituttets meldingsskjema for smittsomme sykdommer står presisert: «Husk gjennomskrift. Bruk kulepenn og skriv hardt ».

– Hvordan koordineres slike situasjoner mellom bydelene?

– Dette foregår primært digitalt i dag, nettopp for å sikre informasjonsflyt og nøyaktighet i oppfølgingen. Det er tett samarbeid mellom Oslo kommune og både FHI og Helsedirektoratet i smittevernsarbeidet.

Liten oppfølging

Kritikken i brevet fra professor Elgvin gir gjenklang åtte timers biltur nordover fra forelesningen ved Slottsparken. Der finner vi ordfører Frode Revhaug i Frosta – en av de kommunene som først ble hardt rammet av coronaviruset sa til Dagbladet i slutten av mars:

Det var tilfeldigheter som gjorde at coronaviruset kom til Frosta. In storfamilie på et småbruk hadde fått hyggelig slektsbesøk fra Gudbrandsdalen. Engineer before hva slektningene hadde med seg i bagasjen. Raskt spredte viruset seg, og sendte trønderkommunen til den norske smittetoppen.

Kritikken fra Frosta og Sel i Innlandet, som også var tidlig rammet, var klar:

• Kommunene mangler systemer for smittesporing i stor skala.
• Statens eksperter har ikke kunnet hjelpe.
• Kommunene savnet klare råd fra starten.

Kommuneoverlege Arne Bye i Frosta uttrykte “sterk mangel” på statlige føringer og retningslinjer fra helsemyndighetene i første phase.

– Vi ble overlatt til oss sjøl. I saw fikk meget enkle veiledninger, der det ble vist til ulike paragrafer. Men i praksis måtte vi ta beslutningene, sa Bye til Dagbladet.

– Det var vi i krisestaben, som kjenner bygda gjennom mange tiår, som var mest kompetente til å ta beslutningene. Men vi har savnet mye fra statlig hold. Det er klart man føler seg alene.

Kommunen tok resolutt grep – trønderne stengte like gjerne hele bygda – og fikk kontroll over spredningen. Frosta har ikke tillatt seg å slappe av ennå, ifølge ordfører Revhaug. Nå, in måned seinere, står Revhaug fortsatt inne for kritikken

– Jeg har sagt det jeg skulle si – her er det fortsatt smittebegrensning og tiltak som gjelder, sier en travel ordfører på telefon.

– Har dere begynt å evaluate beredskapen?

– Så langt har vi ikke kommet.

Bekrefter

Konfrontert med kritikken fra Oslo, Frosta og Sel bekrefter Gun Peggy Knudsen, fungerende assisterende direktør i Folkehelseinstituttet, at Norge fortsatt ikke har noe reelt system for smittesporing.

– Covid-19 epidemien har rammet kommunene ulikt og behovene tilknyttet smittesporing har derfor vært variert. Omfanget av covid-19 epidemien i enkelte kommuner har medført et behov for bedre smittesporingsverktøy, sier Knudsen til Dagbladet.

– Noen av kommune er i gang med å utvikle egne verktøy for dette. I tillegg er FHI med i en prosess som har som mål å bistå kommunene med å få på plass et digitalt verktøy til dette formål så raskt som mulig. Denne løsningen vil være i tillegg til Smittestopp-appen.

– Finnes det at nasjonal smittesporings-instruks?

– Det er kommuneoverlegen og kommunen som har ansvar for smitteoppsporing i without kommune. Allerede tidlig i covid-19 epidemien i Norge, utarbeidet Folkehelseinstituttet (FHI) råd og veiledning for smittesporing og oppfølging av kontakter til personer bekreftet med covid-19 for kommunene. Våre anbefalinger ble også lagt ut på våre nettsider, sier Knudsen – og henviser til: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/kontaktsporing-og-oppfolging-av-kontakter-til-tilfeller-med-nytt -koronaviru /? term = & h = 1

– Hvilke rutiner for informasjonsutveksling og smittesporing har dere kommunisert til kommunene, og når?

– Fram til og med 31. mars 2020, var Covid-19 in varslingspliktig sykdom til FHI. I denne perioden var FHI i daglig kontakt og dialog med kommunene for registrering av nye tilfeller, innhenting av informasjon om mulige eksponeinger og rådgivning med hensyn på smittesporing. I tillegg betjener FHI in døgnbemannet smittevernvakt og corona-hotline som bistår kommunene med råd i alle corona-relaterte spørsmål.

Selvkritikk

I de nasjonale beredskapsplanene går det fram at det vil være egne bestemmelser i smittevernloven som kommer til anvendelse når det gjelder for eksempel smitteoppsporing, hvilke smitteverntiltak som kan benyttes, gratis legehjelp og behandling smittsom sykdom.

FHI har tidligere bekreftet overfor Dagbladet at metodene by kunne benytte i Norge ikke var langt ifra by ekstreme grepene Kina brukte for å overvåke sine innbyggere.

Men teori og praksis går ikke alltid hånd i hånd. I at nylig publisert risikovurdering går det fram at smittespredning som den Elgvin beskrev et av punktene FHI erkjenner at de må lære mer om:

– Vi trenger å forstå mer om smittesteder innenlands, herunder om superspredningshendelser. Vi ønsker å vite om smitte skjer i husstanden, på skole, på arbeidsplassen, i helsetjenesten, på arrangementer eller i andre sammenhenger, heter det i risikovurderingen. FHI har til nå, i samarbeid med fastleger og helsevesenet landet rundt, drevet omfattende manuell sporing av smittehendelser. Dette skjer ved at en bekreftet smittet blir spurt om hvem hen har vært i kontakt med, og at disse ringes opp.

– Ut over Smittestopp-appen, hva er de viktigste smittesporingsverktøyene?

– I tillegg til Smittestopp-appen, finnes det digitale verktøy og nasjonale overvåkingssystemer som bidrar til både innsamling og sammenstilling av data til smittesporing. Uavhengig av disse verktøyene er det mest vesentlige bidraget fra helsepersonell og kommuneansatte som aktivt oppfølger tilfeller og kontakter. Deres bidrag er avgjørende for å kunne ta i bruk de utviklede verktøyene på en fornuftig måte og kunne begrense videre spredningen av covid-19, sier Knudsen.

– Hvilke retningslinjer har dere kommunisert om personvern kontra smittesporing?

– Smittesporing er regulert i smittevernloven, personverndiskusjonene har oss bekjent vært knyttet til digitaliseringen av smittesporing. Dette er regulert i en egen forskrift, og vi har offentliggjort personvernkonsekvensvurderingen.