Politi møter domstol i Lørenskog-saken. Fire dommere forklarer.



[ad_1]

smp-stories-top-widget

Aftenposten har stilt in rekke spørsmål om Lørenskog-saken til de fire dommerne Knut Kolloen, Vidar Stensland, Rune Bård Hansen og Ina Strømstad. Alle er medlemmer i dommernes mediegruppe.

From har svart på generelt grunnlag, uten å si noe særskilt om Lørenskog-saken. Svarene under er formulert av Aftenposten på grunnlag av svarene fra de fire.

1. Siktelsen mot 32-åringen ble endret

Dette har skjedd: Politiet endret på et døgn siktelsen for en 32 år gammel mann fra drap eller medvirkning til drap, til medvirkning til grov frihetsberøvelse. Han ble meddelt dette i avhør lørdag, før han ble løslatt.

– Hvor vanlig er dette?

Svar: Det er ikke uvanlig at politiet endrer siktelser i løpet av kort tid. Det kan skje hvis bevisbildet endrer seg ved at det kommer frem nye opplysninger eller ved at bevisene blir vurdert annerledes. Avhør kan påvirke siktelsen. Politiet må hele tiden forholde seg til det samlede bevisbildet og om dette gir skjellig grunn til mistanke.

– Statsadvokatene har ansvaret for tiltale i “en del alvorlige lovbrudd”. Kan politiet frafalle in drapssiktelse eller må dette avklares med statsadvokaten?

Svar: Her er det tatt ut siktelse i en sak der statsadvokaten har påtalemyndighet. Da er det statsadvokaten som bestemmer om siktelsen skal frafalles eller endres i mildere retning eller fremmes for retten ved at tiltale blir tatt ut.

Siktelsen mot 32-åringen i Lørenskog-forsvinningen er endret til «grov frihetsberøvelse»

2. To menn med to ulike siktelser

Dette har skjedd: Tom Hagen er siktet for drap eller medvirkning til drap, mens 32-åringen siktet for medvirkning til grov frihetsberøvelse.

-Hvordan kan to personer i samme sak være siktet for to ulike forhold?

Svar: Stop er fullt mulig. I at eventuell kriminell hendelse kan ulike personer has ulike roller. For eksempel kan det være gitt i oppdrag å bortføre en person uten at det er nevnt noe om drap. Forsvinningen på Lørenskog blir ofte omtalt som in sak. Det kan vise seg at dette er flere saker. For jurister vil straffesaker med flere personer involvert dreie according to sak for hver tiltalt.

– Er det mulig å sikte 32-åringen for drap på nytt i ettertid, når denne siktelsen først er frafalt?

Svar: Det er alltid mulig å sikte noen på nytt for samme forhold, selv om en siktelsen tidligere er endret i mindre alvorlig retning eller frafalt. Dette kommer hele tiden an på bevisene i saken. Det er mange eksempler på at saker er henlagt, men at noen mange år etterpå er blitt dømt på grunnlag av nye bevis.

3. Politiet ville fengsle Hagen på nytt

Dette har skjedd: Fredag ​​ville politiet fremstille Tom Hagen i retten for fengsling på nytt etter at Høyesterett hadde forkastet politiets anke på lagmannsrettens kjennelse om å løslate Hagen. Statsadvokaten stoppet det nye forsøket på fengsling.

– Når politiet på nytt ville å prøve å få Hagen fengslet, betyr det at de har skaffet nye bevis?

Svar: De må ha nye bevis å legge frem. Det er nesten meningsløst for politiet og påtalemyndigheten å fremstille noen for fengsling på nytt hvis det ikke foreligger nye avgjørende bevis. Omkamper i rettssalen er høyst uvanlig. Det vil fort stille politiet i et merkelig lys og nok gjøre retten mektig irritert. Ny etterforskning og avhør av siktede eller andre kan ha fremskaffet nye bevis. Hvis de styrker mistanken, slik at det er mer enn 50 prosent sannsynlig at vedkommende er skyldig, så kan politiet begjære fengsling på nytt.

– Er det mulig å legge frem bevis de har holdt tilbake tidligere?

Svar: Det kan være tilfeller der politiet av ulike grunner har holdt tilbake bevis i første runde, men velger å bruke dem i in ny runde i retten for å få fengslet siktede.

– Hvor vanlig er det at domstolen ikke gir påtalemyndigheten tilslutning til fengslig av siktede?

Svar: Det er ikke noe særsyn at siktede som blir tatt til retten for fengsling blir løslatt. Politiets begjæring om fengsling blir nok tatt til følge i et flertall av sakene, men spørsmålet er hele tiden om det er skjellig grunn til mistanke. Det er ikke alltid retten finner at det er tilfelle.

4. Hagen blir nektet adgang til hus og hytte

Dette har skjedd: Politiet fortsetter ransaking av Hagens bolig og hytte og nekter ham adgang der.

– Hva er grunnlaget for å nekte ham å dra hjem?

Svar: I visse tilfeller kan politiet få rettens tillatelse til å ransake in eiendom som tilhører in person som ikke er mistenkt, såkalt tredjemannsgransking. Når det ikke er skjellig grunn til mistanke mot Hagen, kan det likevel tale for at politiet kan foreta in slik tredjemannsgransking hos ham, eventuelt at de må ha in kjennelse i retten for å gjøre slik gransking. Men dette er “en litt spesiell situasjon”, det er “interessante nyanser her” og det kan “nok være delte oppfatninger blant de” lærde “”.

Lørenskog-saken: Politiet mener fortsatt at boligen i Sloraveien er åsted for et drap

Politiet ville pågripe Tom Hagen på nytt

[ad_2]