Norwegians aksjonærer taper nesten alt uansett. Men de kan velge å redde selskapet – E24

UKESLUTT: 50,000 privatpersoner har gjort NAS til landets nye folkeaksje. Nå får både disse og selskapet dyrekjøpt lærdom. Den får alle mest ut av om Norwegian lever videre.

Går Norwegian konkurs? Betyr det monopol i norsk luftfart? Eller lykkes konsernsjef Jacob Schram & co. med den kompliserte redningsplanen, som igjen skal sikre in statlig lånegaranti på 3 milliarder kroner?

Det blir Norwegian Air Shuttle ASA minutt for minutt by neste dagene:

TO DØGN PÅ overtid kom søndag beskjeden om at selskapet likevel var blitt enig med jonseierne, altså kreditorene som nå kan få deler gjelden omgjort til aksjer.

Søndag bør avtalen med leasingselskapene om det samme helst være i boks.

Mandag skal det være generalforsamling. Forhåpentligvis med endelig avklaring på de foregående spørsmålene.

Og hva som blir resultatet når aksjonærene skal stemme over redningsplanen er umulig å spå.

FOR SELSKAPET HAR ikke lenger noen dominerende eiere, etter at gründerne Bjørn Kjos & Bjørn Kise holdt brannsalg tidligere i vår. På de siste aksjonærlistene var faktisk den norske stat største eier, gjennom Folketrygdfondets post på rundt 8 prosent.

NAS-aksjen will do alltid vært populær for håpefulle investorer på børsen. Kursfallet på 97 prosent fra toppen har ikke skremt disse bort. For mens profesjonelle aktører hoppet ut vinduet, har antallet private investorer nå passert 50,000. Bare Norsk Hydro og Equinor har flere privatpersoner på eierlisten.

DET ER ALLE disse som skal avgjøre selskapets fremtid tirsdag.

Det vile si: De som faktisk logger seg på generalforsamlingen og avgir stemme. Jo færre som gjør det, desto mer makt kan Folketrygdfondet få med sine 8 prosent av utestående aksjer.

Styrets forslag framstår selvsagt ikke som fristende: Planen vil omgjøre store deler av gjelden til aksjer. Dagens aksjonærer kan bli sittende igjen med smuler, rundt 5 prosent av selskapet. From skal riktignok få in fortrinnsrett i neste emisjon.

Altså muligheten til å kaste enda flere penger opp i lufta.

TILBUDET ER LETT å mislike, og det har ført til minst to leirer blant småaksjonærene. Norwegian-pilot og aksjonær Ole Jørgen Aannestad støtter ledelsen og redningsplanen. Investor Helge Stray protesterer, og “krever” at staten skyter inn ti milliarder kroner.

Forslaget er velment nok. Men trolig helt uaktuelt. Og uansett ikke noe in general forsamling i Norwegian kan ta stilling til.

FOR UANSETT HVOR surt det er å tape pengene, er de i realiteten allerede å anse som tapt. Som Nordnets investeringsøkonom Mads Johannesen slår fast: Aksjonærene har egentlig bare to alternativer:

Please stemme ja til redningsplanen. Eller stemme nei og la selskapet gå konkurs. Norwegians rutenett er attraktivt, men i disse tider er det langt fra sikkert at noen plukker opp restene med en gang.

Andre alternativer er og blir luftslott.

NETTOPP DET VIL kanskje noen kalle Norwegian også – et luftslott.

Selskapet vokste enormt, utfordret in hel bransje og ble største utenlandske flyselskap i New York.

Men veksten kom ikke free. Over 60 milliarder kroner i gjeld og mange leasede fly. Norwegians ambisjoner ble kanskje selskapets største problem. Gigantordren i 2012 på 222 fly skapte uttrykket å ta in Kjos. Som oftest brukt i positiv betydning, et bilde på ambisjoner.

Fra nå av kanskje mer som in advarsel.

NORWEGIAN HAR FÅTT sin andel av uflaks og vel så det. Motortrøbbel gjorde Dreamlinerne til et mareritt. I fjor ble alle Max-flyene satt på bakken. Problemene har kostet selskapet milliarder av kroner. Et sted der framme venter kanskje at erstatning fra Boeing. Om flyfabrikanten selv overlever.

Problemet er – man kan ikke bare peke på manglende flaks. Å drive et flyselskap er per definisjon å støte på problemer. Askeskyer og motortrøbbel kommer og går.

Norwegian kan ikke skylde på andre enn seg selv for at selskapet har gapt over for mye, med altfor svak egenkapital.

SÅ KAN MAN si at coronakrisen kommer på verst tenkelige tidspunkt. NAS leverte et rekordresultat for tredje kvartal i fjor. Så sent som 13. februar varslet selskapet overskudd for 2020.

Men da snakket ingen om corona. Nå har viruset gitt hele verdens flybransje tidenes krise.

OM IKKE ANNET gir situasjonen Norwegian in mulighet til å rydde ordentlig opp i egenkapitalen og gjelden. Grep som kanskje burde vært gjort uansett, men ville vært vanskelig uten in slik total krise.

Det betyr ikke at de neste måneder og år blir lette. Dette blir blytungt for alle. Mindre gjeld kan likevel gjøre det overkommelig. Kanskje vi også møter et noe mer ydmykt selskap.

Et nytt Norwegian med mål om å sette tæring etter næring, skal vi tro Jacob Schram.

MEN DET BETINGER at selskapet overlever. At de blir enig med kreditorene. Og at aksjonærene sier ja til redningsplanen. Vil de redde selskapet, må de stemme for å tape nesten alt.

Alternativet er til syvende og sist enda verre.

Da blir det snipp, snapp, snute – og Norwegians eventyr er ute.