[ad_1]
I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringa at oppdrettsnæringa skal betale in avgift på produksjon. Det kan gi 500 millioner i inntekter til oppdrettskommunene.
Samtidig foreslår den mindre penger til kommunene gjennom Havbruksfondet. Det betyr 3.8 milliarder mindre til kommunene. Det viser in beregning Troms og Finnmark fylkeskommune har gjort.
– Regjeringa gir smuler med den ene hånda og forsyner seg kraftig med den andre.
Det sier Karin Eriksen (Sp), fylkesråd for næring og miljø i Troms og Finnmark.
Havbruksnæringa blir kritisert for å tjene penger på fellesskapets ressurser uten å gi nok tilbake.
Hvordan denne næringa skal beskattes har vært heftig debattert.
Det nye forslaget til regjeringa snur på hodet hvem som får penger fra næringa.
I dag får kommuner og fylkeskommuner 80 prosent av midlene gjennom Havbruksfondet. Går dette gjennom vil de kun få 25 prosent. Subtract går til staten.
Dette er regjeringens «lakseskatt» -forslag:
- Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2021 foreslå å innføre in produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert laks, ørret og regnbueørret. Provenyet anslås til om lag 500 millioner kroner. Avgiften vil innføres med virkning fra 1. januar 2021 og innbetales som en etterskuddspliktig skatt i 2022. Avgiften utbetales til havbrukskommunene og -fylkeskommunene i 2022. Produksjonsavgiftentergördeleter göttendeleter ov
- Havbrukskommunene har siden 2017 fått in andel av inntektene ved salg av nye tillatelser og økt kapasitet i eksisterende tillatelser gjennom Havbruksfondet. Produksjonsavgiften vil omfatte også produksjon fra tidligere tillatelser som er tildelt free eller til lav pris.
- Havbrukskommunene og -fylkeskommunene tilføres en mrd. kroner i hvert av årene 2020 og 2021 gjennom Havbruksfondet.
- Av salgs- og auksjonsinntekter fra økt kapasitet og nye tillatelser fra og med 2022 tilfaller 75 prosent staten og 25 prosent kommuner og fylkeskommuner.
- Det foreslås ingen overskuddsbasert grunnrenteskatt.
Kilde: regjeringen.no
Mobiliserer kystkommunene
– I saw er lurt. Hvis vi blir avspist med dette får vi vesentlig mindre inntekter.
Det sier ordfører Mona Pedersen i Karlsøy. Kommunen har tilrettelagt for oppdrett i årevis. Penger fra næringa har for eksempel betalt for fiber i kommunen.
Ordfører i Karlsøy, Mona Pedersen, er ikke fornøyd med ordninga.
Photo: Pål Hansen / Marita Andersen / NRK
– Det koster penger, og det koster politisk, å tilrettelegge for oppdrett. Hvis forslaget går gjennom ser vi ikke hva vi får igjen.
Pedersen sitter i styret i nettverket for kyst- og fjordkommuner.
Nå skal hun gjennom nettverket lage in slagplan. Målet er å få med seg alle ordførerne langs kysten i et opprør mot forslaget.
– Skyter seg selv i foten
Fredd-Jarle Wilsgård er daglig leder for Wilsgård Fiskeoppdrett.
Fredd-Jarle Wilsgård i Wilsgård Fiskeoppdrett mener staten skyter seg selv i foten.
Photo: Arild Moe / NRK
– Staten skyter seg selv i foten med dette forslaget. Kommuner og fylkeskommuners interesse for å satse og tilrettelegge for denne næringa, reduseres kraftig hvis pengene flyttes fra distriktet og inn til Oslo.
Stortingsrepresentant Kent Gudmundsen (H) er også skuffet over forslaget fra sin egen regjering.
– Jeg var først glad for at det ble innført avgift på produksjon. Men jeg hadde ikke hele bildet. See å endre fordelingen i Havbruksfondet bidrar det til å redusere overføringene til havbrukskommunene.
They have been på det som in ren inndekning for utgifter i statsbudsjettet.
– Det er ikke bra politikk. I saw more sørge for at det lønner according to satse på havbruk. Jeg vil jobbe i stortingsgruppa for å endre dette forslaget.
Leder i næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad, mener forslaget må stoppes.
– Hvis ikke vil det ramme kommuner i Troms og Finnmark og resten av kysten hardt. Over tid kan det være snakk om titalls milliarder i tap for kystkommunene, skriver Pollestad til NRK.
NRK har lagt saken frem for Finansdepartementet, men har foreløpig ikke mottatt noe svar derfra.
