– De har nok klipt det penere enn var var – VG

TV 2-programmet «Kompani Lauritzen» går mot slutten, og allerede neste lørdag er det klart for den store finalen. Men før den tid må deltagerne gjennom nok in tøff prøvelse.

Lørdag må nemlig de gjenværende deltagerne overnatte alene i skogen med minimalt med utstyr og mat. Når det er over, må de begi seg ut på in strabasiøs vandring – som ingen av dem aner hvor lenge vil vare. Det eneste som er sikkert, er at det kommer til å vare lenge.

Fikk du med deg denne? Kompani Lauritzen will make the deltagernes liv i ettertid:

Til VG forteller artist og tidligere Briskeby-vokalist Lise Karlsnes at vandringen fikk frem en side i henne hun ikke opplevde tidligere i innspillingen.

På ett tidspunkt nektet hun nemlig å the second film.

– Jeg klikket. Men of har nok klipt det penetrate in hvordan det egentlig var. Jeg var bare veldig, veldig sliten og hadde ikke lyst til å ha kameraet i trynet. Jeg sa tydelig ifra at de skulle film noen andre enn meg akkurat da, forteller hun til VG.

Hun forklarer:

– Det var første gang der inj at jeg følte det var slitsomt å bli dokumentert. Jeg nådde et topp- eller bunnpunkt – kall det hva du vil. Jeg syntes bare det ikke var greit å bli filmet.

– Hvordan reagerte produksjonen på dette?

– Vet du hva, det brydde jeg meg ikke noe om engang. Jeg hadde ikke kapasitet til å ta hensyn til det. Jeg var på bunnpunktet, jeg hadde rett og slett ikke så mye mer å gå på. Jeg var nær ved å bare gi opp. Der og da føltes alt meningsløst. Og så hadde vi en buljongterning og en rå sild i magen. Jeg tror vi alle var rimelig klare for at dette skulle være over, sier 40-åringen.

På det tidspunktet var Karlsnes på sitt mest sårbare, erkjenner hun.

– Så får man et kamera opp i ansiktet og spørsmålet “Hvordan har du det nå”? Lenge går det ganske bra, men på et tidspunkt tenker man at det kameraet aldri skulle vært der. Men det er forståelig at de menneskelige øyeblikkene er interessant å dokumentere.

Det var nettopp de lange turene som deltagerne sjelden visste hvor lenge skulle vare som var den største utfordringen med TV 2-programmet for den tidligere popdronningen.

– Hvis det ser slitsomt ut på TV, så kan man egentlig gange det med hundre. Sånn var det. Hadde jeg visst at det kom til å bli så slitsomt hadde jeg kanskje hatt litt vanskeligere for å si ja til dette. Men jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Og nå som jeg har gjort det, ville jeg gjort det igjen.

Karlsnes har tidligere vært åpen om at hun begynte å utvikle sosial angst da hun var en del av bandet Briskeby. I de senere år har hun studert psykoterapi, og nå er hun straks ferdig utdannet.

Samtidig er hun i praksis som samtaleterapeut og har sitt eget kontor på Frogner i Oslo.

– Jeg har god erfaring selv av å benytte meg av terapi i perioder av livet mitt. Det å bruke mine egne erfaringer og ikke minst den utdannelsen jeg har til å kunne hjelpe andre med utfordringer de har i livet sitt – det synes jeg at er fint. Men jeg kommer ikke til å slutte med musikk eller by andre tingene som interesserer meg. Men det er fint å være mer enn bare en ting.

– Hvordan opplevde du din egen angst da du var en del av Briskeby?

– Det ble in the bekymringer. Det ble litt mye for en ung kropp og prosessere, forteller vokalisten, som medgir at det var hennes egne erfaringer med terapi som gjorde at hun valgte å gå i den retningen.

– Av og til trenger vi mennesker litt hjelp med å stå i det vi står i. Det har jeg erfart selv også. Og nå er jeg så heldig at jeg har fått to store leaderskaper i livet mitt, psykoterapien og musikken. Og ikke minst at jeg kan forene begge to.

For Karlsnes utviklet bekymringene seg til å bli “kroppslige”.

– Jeg kjente at kroppen min begynte å reagere, samtidig som jeg ikke klarte å overstyre det lenger. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det, at man tar seg sammen over lang tid. Man prøver å skru av- og å gå på ren viljestyrke. For meg funket det en periode, men så kom det å bet meg bak om jeg kan si det sånn. Jeg trengte hjelp for å sette ting litt i perspektiv. Jeg måtte bli mer bevisst rundt hva det var som gjorde meg sliten og hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde.

– Hvordan bet det deg bak?

– Jeg skjønte bare at nå holdt det ikke med viljestyrke lenger, kroppen tok litt over. Og da var det på tide å spørre om hjelp. Men jeg var jo 19 år da dette startet. Nå er jeg 40.

også

Siri Kristiansen: – Corona-krisen minner meg om «Kompani Lauritzen»

– Så dette er et hundre prosent tilbakelagt kapittel for deg?

– Ha. Men om det dukker opp en situasjon, så tar jeg med meg de erfaringene jeg fikk den gang. Jeg blir ikke lenger like fort overveldet som jeg kanskje ble tidligere, forteller «Kompani Lauritzen» -deltager Lise Karlsnes til VG.