Frykter at folk ikke går til legen – VG

– Det er bekymringsfullt at pasientene ikke får undersøkelser som kunne avdekke kreft, og får forsinket diagnose og behandling, sier avdelingsleder for patologisk avdeling på Akershus Universitetssykehus, Ulla Randen.

Hun er blant flere som roper varsku: Noen av de største sykehusene i landet melder om in nedgang i antall innleverte pathologiske prøver. Det vil si at det tas færre celle- og vevsprøver, som kan avdekke kreft.

– Nedgang i antall henvisninger er bekymringsfull, da det neppe er grunn til å tro at det skyldes at færre har behov for utredning og behandling. Det er derfor viktig å oppfordre de som har symptomer om å gå til fastlege for å bli vurdert og eventuelt henvist til sykehus, sier administrerende direktør ved Ahus, Øystein Mæland.

Dette sier sykehusene:

• Akershus Universitetssykehus har in reduksjon av henvisninger med mistanke om kreft på 30 prosent fra begynnelsen av mars frem til i dag, sammenlignet med samme periode i fjor. Sykehuset anslår in reduksjon i antall prøver med spørsmål om kreft på mellom 20–30 prosent.
• Vestre Viken HF har hatt in nedgang på rundt 25 prosent i in kortere periode.
• Oslo universitetssykehus har hatt in nedgang i antall celleprøver på 10 prosent, og in 20 prosent nedgang i antall vevsprøver.
• Universitetssykehuset Nord-Norge har en nedgang i antall kreftprøver på fem prosent fra 1. mars til 19. april, sammenlignet med fjoråret.
• Sykehuset Østfold melder om in nedgang på 10 prosent i antall vevsprøver. Dette kan også være andre prøver enn kreft.
• St. Olavs hospital i Trondheim kan ikke tallfeste antall prøver fra kreftpasienter, men har altogether nedgang på 35 prosent for vevsprøver og 47 prosent for celleprøver. Sistnevnte skyldes i all hovedsak stans i mottak av screeningprøver i livmorhalsprogrammet.
• Haukeland universitetssjukehus i Bergen kan heller ikke skille ut kreftprøver, men har hatt en nedgang fra 230–240 vevsprøver per dag til 140 vevsprøver per dag under corona-pandemien. Ifølge sykehuset er tallet på vei opp.

SE OGSÅ: Hvert år får cirka 370 kvinner beskjed om at de har livmorhalskreft. Dette tallet kan bli null, hvis alle kvinner tar celleprøven. Elise tester hvordan det er å sjekke sec.

Overlege: Pasientene vil ikke belaste helsevesenet

Hege Russnes er patholog, overlege og gruppeleder ved OUS Radiumhospitalet. Hun forteller at patologisk avdeling har hatt mindre pågang de siste månedene enn det sykehuset er vant til.

– Det tas færre vevsprøver og utføres mindre kirurgi. Omkring 80 prosent av prøvene som sendes inn er relatert til kreft. For de fleste skal vi undersøke om det er kreft eller ikke, så dette er bekymringsverdig, sier Russnes.

– Jeg tror problemet er at utredning av nye pasienter ikke blir startet, fordi pasientene ikke vil belaste helsevesenet. Nå skal sykehusene ta opp sin normale aktivitet, men folk må gå til legen.

også

Slik kan corona-pandemien forandre kreftbehandling

Kreftprøver som sendes inn til analyze, har høy prioritet ved pathologisk avdeling. Russnes frykter nå at et eventuelt etterslep kan komme fort. Flere av analysene som gjøres, krever spesialisert trening.

– Vi skal gjøre tilleggsanalyser på alle disse prøvene. Dersom det kommer samtidig som at eventuell smitte-økning blant ansatte, så har vi at stor utfordring, sier Russnes.

Folkehelseinstituttet har tidligere spådd in smittetopp i sommer, og økt smitte i samfunnet utover høsten. Det kan bety økt sykefravær også på patologiske avdelinger.

– Vi er bekymret for hvordan vi skal klare å holde tritt når det blir in økning i antall prøver igjen, sier Russnes.

– Det er pasienter som kan få kreftdiagnosen oppdaget på et senere stadiet, fordi de får at utsatt diagnose, som bekymrer oss.

– Kreften blir ikke borte

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, deler overlegens bekymringer. Hun er bekymret for at folk avlyser og utsetter legetimene sine.

– Det er relativt mange som ikke har møtt opp tim sine timer, og det er den største bekymringen vi har. Symptomene på kreft kan være ganske vage, og nå har vi inntrykk av at mange ikke vil bekymre fastlegene med slike symptomer, sier Ross.

– Kreften blir ikke borte, selv om vi står i at unntakstilstand.

Hun er redd for at corona-pandemien vil gjøre utslag på kreft-statistikken. Når færre får diagnose raskt, kan antallet dødsfall og pasienter med in alvorlig forløp stige.

– In faktor er at vi går mindre til fastlegene, in annen er at screeningprogrammene har stoppet opp. Disse tingene i sum gjør oss veldig bekymret, sier Ross.

SE OGSÅ: For noen av oss er det ekstra viktig at vi følger myndighetens råd om å holde oss mest mulig hjemme og å ta smittevern på alvor. Her er deres bønn.