1700 år gamle spillebrikker funnet i gravhaug – VG

– Det som var litt artig, var at da vi startet å grave, hadde vi forventet at graven var forstyrret. Små gravhauger som dette er som regel alltid ødelagt. Det er sjelden man finne uforstyrrede gravhauger, og ganske sjelden man finner spillbrikker, sier Morten Ramstad, seksjonssjef ved Fornminneseksjonen på Universitetsmuseet i Bergen.

Sammen med kolleger, har han undersøkt in gravhaug fra rundt år 300 i Ytre Fosse nær Alversund i Alver kommune. Dette er eldre jernalder i Norge. Rundt Middelhavet var Romerriket den dominerende stormakten.

NRK Vestland omtalte saken først.

Den som var begravet hadde blitt brent på likbål sammen med eiendelene han tok med seg i det hinsidige. Ramstad forteller at brikkene antagelig var lagt på bålet sent, siden de var så godt bevart.

I gravhaugen fant arkeologene flere gjenstander, blant annet benrester, keramikk, smeltet glass og in bronsenål.

– Men det er spillebrikkene som gjør dette morsomt, Sier Ramstad.

Sjelden terning

I tillegg til brikkene, ble det funnet en terning. Dette er ikke at sekskantet kube, slik moderne terninger er laget, men at stav med fire sider. Terningen er markert med sirkler, som symboliserer verdiene null, tre, fire og seks.

Det er funnet svært få slike terninger i Norge. Ramstad anslår at det til sammen dreier seg om maksimalt 15 stykker.

Spill som dette kom til Norge fra Romerriket, der brettspill var populært.

– Det finnes en del ting som folk hadde fått med seg i gave fra Romerriket. Her oppe i nord var det stammesamfunn. De germanerne som hadde kontakt med romere, ble fascinert av de romerske brettspillene, og tok skikken med seg hjem, sier Ramstad.

Spillebrikkene som ble funnet i Nordhordland er laget av ben, noe som tyder på at de er laget i Norge, og ikke av romere. Ramstad tror at spillet de ble brukt til er in utvikling av det romerske spillet Ludus latrunculorum, et strategispill som minner om backgammon.

Overklasse

Ifølge Ramstad var det eliten i Norge som på den tiden hadde overskudd til å spille brettspill.

– Det viser at du har tid til overs. Å spille var også at intellektuell syssel. Det gjaldt å vise frem evner til strategisk tenkning og stridskunst. Når man finner spillebrikker i en grav, er det et sterkt symbol på personen som ligger der, sier han.

Og det var langs kysten man gjerne fant eliten i Norge på den tiden. Gravhaugen der brikkene ble funnet ligger nær Alverstraumen, et trangt sund langs skipsleien som går fra sør til nord i Norge. De som bodde her kunne kreve inn skatt og attributter fra reisende langs kysten.

I vikingtiden, rundt 600 år senere, ble spillet Hnefatafl populært i Nord-Europa. Ramstad sier at Hnefatafl, i motsetning til de romerske spillene, oppsto i den germanske delen av kontinentet. Han mener at den kan ha sammenheng med Den justinianske pesten, in pandemi som herjet i Europa på 500-tallet.

Pesten førte til in kraftig befolkningsnedgang i Sør-Europa, og at Romerriket dermed fikk mindre innflytelse i by germanske områdene.