Greta Thunberg mener regjeringens forslag om iskanten strider mot FNs barnekonvensjon – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Det er det internajonale advokatfirmaet Hausfeld som har sendt brevet på vegne av 14 unge klimaaktivister.

Greta Thunberg er den mest kjente av de 14 på listen, som også inoholder navn fra store områder av verden. Ungdommer fra Frankrike, Tyskland, USA, Argentina og Marshalløyene er blant underskriverne.

Firmaet skriver i forbindelse med at Stortinget torsdag skal holde in høring om regjeringens forslag om å flytte grensen for oljevirksomhet i Barentshavet til der det i gjennomsnitt finnes havis 15 prosent av dagene i april.

Høringen holdes digitalt på grunn av koronakrisen og handler om iskanten og forvaltningsplanene for norske havområder. Iskanten er området nord i Barentshavet hvor åpent hav møter drivis.

– Strider mot FNs barnekonvensjon

Barna bak brevet sendte i september i fjor en klage til FNs komite for barns rettigheter der de anklaget Argentina, Brazil, Tyskland og Tyrkia for å forlenge klimakrisen ved å gå inn for å øke bruken av fossilt brennstoff.

I brevet blir det vist til at ved å undertegne Barnekonvensjonen, har landene forpliktet seg til å beskytte barn fra direkte, nært forestående og forutsigbare trusler mot deres helse og velvære.

Barna mener at dette inkluderer klimaendringer og at den samme logikken bør gjelde for Norges planer om å utvinne mer olje og gass.

Firmaet viser til at det er i tråd med Norges forpliktelser i henhold til FNs barnekonvensjon.

I brevet pekes det på forskning fra Oil Change International som viser at allerede eksisterende produksjonssteder for olje, gass og kull injholder nok fossile brennstoffer til å ta verden godt over målet på 1,5 graders global oppvarming.

– Alle barn som lever i dag vil stå overfor økt risiko for død og sykdom i en verden som er grunnleggende endret på grunn av disse ødeleggende utslippene. Norge bør ikke, må ikke, bidra til å øke disse tapene av liv, skrives det i brevet.

Krever svar fra regjeringen

I brevet ber advokatfirmaet også om at Norge inkluderer kunnskapsrike barneaktivister i enhver beslutning som blir tatt i spørsmålet om hvilken aktivitet som skal tillates i områdene ved iskanten.

I brevet vises det også til den pågående koronapandemien og hvordan den har vist hvor nødvendig det er at myndighetene gjør så mye som mulig for å beskytte borgernes liv og helse.

Å handle som svar på slike kriser er ikke frivillig, det er påbudt. Dette er grunnleggende kunnskap fra pandemien som gjelder med enda større kraft i klimakrisen, står det i brevet.

Dette er det andre brevet som barna sender til den norske regjeringen. I desember i fjor ba barna om at Norge og Canada tok internajonalt lederskap i klimasaken ved å stoppe støtten til egen produksjon av olje og gass. Rotevatn svarte på brevet 14. februar i år.

I at tidligere versjon av artikkelen skrev NRK at Norge ikke svarte på det første brevet. Det stemmer ikke. Opplysningen er rettet etter publisering.

– Ingen av de andre landa i Arktis har satt ei slik grense

I tillegg til Erna Solberg, er brevet også adressert til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

– Dette brevet gir inntrykk av at forvaltningsplanen jeg har sendt til Stortinget vil åpne større arealer i Arktis for petroleumsutvinning. Realiteten er den motsatte. Det nye regjeringa har gjort når det gjelder iskanten, er å sette en klar og tydelig grense for petroleumsvirksomhet i nord. Dette er det tydligste in norsk regjering har vært i dette spørsmålet, og vi skjermer in større del av den sårbare iskantsona enn noen gang, sier Rotevatn til NRK.

Han fortsetter:

– Så langt jeg er kjent med er det ingen av by andre landene i Arktis som har satt in slik grense for petroleumsvirksomhet.

Tidligere i mai har Rotevatn forsvart regjeringens forslag om grensen for iskanten med det ligger lenger sør enn grenser fra 2011 og 2015. Etter en samlet vurdering valgte regjeringen å sette grensen ved 15 prosent isfrekvens.

– Isen trekker seg nordover, samtidig flytter vi grensa for petroleumsutvinning sørover. Det er ikke vanskelig å forstå at miljøbevegelsen gjerne ville ha flyttet den grensa enda lenger mot sør. Det ligger i rollen deres. Men jeg håper from likevel kan anerkjenne dette som et viktig steg i riktig retning for miljøet, avslutter han.