Knusende – og helt oppsiktsvekkende – VG

Mandag morgen leverte representativeskapet i Norges Bank, med Julie Brodtkorb i spissen, sine merknader til ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef i Oljefondet. De kommer etter at sentralbanksjef Øystein Olsen i slutten av april leverte skriftlige svar på 26 spørsmål fra Brodtkorb og hennes kollegaer. De 15 tidligere politikerne, fra hele det politiske spekteret, skal på Stortingets vegne føre tilsyn med Norges Bank.

At de alle, fra SV til Frp, er enige om en så sterk kritikk, er oppsiktsvekkende. Punkt for punkt går by gjennom svakhetene i svarene fra Norges Bank. Representativeskapet kan ikke finne de vanntette skottene mellom Tangens formue og Oljefondets investeringer, som både Norges Bank og Tangen selv lovet å etablere da han ble utnevnt. Tangen forsikret den gangen om at han ville gjøre alt han ble bedt om for å kunne tiltre stillingen som oljefondssjef. Forhandlingene mellom ham og Norges Bank pågår fortsatt.

Hva når han er ferdig?

Representativeskapet er kritisk til at ikke alt rundt Tangens formue og den fremtidige organiseringen av den var kartlagt før han ble utnevnt. Og de spør hvordan banken mener det er mulig å kombinere Tangens eierskap i sitt eget fond, AKO Capital, med jobben som oljefondssjef.

Representativeskapet mener åpenbart at dette er problematisk, selv om han ikke skal style fondet, eller motta inntekter herfra i den perioden han jobber for Oljefondet. For AKO-systemet med sine verdier venter på ham når han er ferdig i jobben som oljefondssjef. Brodtkorb og kollegaene skriver blant annet:

“Eierpostene skal likevel videreføres og således være intakte når Tangen fratrer stillingen som daglig leder for NBIM (Oljefondet). Tangen vil derfor ha interesser i AKO-systemet mens han er ansatt som daglig leder for NBIM. ”

Skatteparadiser

Det kan omtrent leses rett ut av representantskapets merknader at de mener det ikke er mulig å både være sjef i Oljefondet og samtidig ha sterke økonomiske interesser i sitt eget fond. Det kan også leses ut av merknadene at de mener det er uforenlig med Oljefondets pågående arbeid mot skatteparadiser å ha en sjef som selv har plassert penger slike steder.

Det hadde antagelig stilt seg annerledes dersom Tangen hadde gått helt ut av fondet sitt, og heller ikke lenger hadde hatt verdier i skatteparadiser. Oljefondet kunne fint levd med in leder som hadde dette som del av sin historie. Problemet er dersom han fortsatt har formue og verdier som kan skape spekulasjoner om interessekonflikter mellom hans personlige økonomi og Oljefondets plasseringer, og tvil om Oljefondets innsats for et mer ryddig internajonalt skatteregime.

Et nøkkelord som går igjen er tillit. Tillit til Tangen, og til Oljefondet. Det handler ikke bare om tillit i den forstand at man velger å stole på et menneske. I stillingen som toppsjef for våre felles sparepenger, må vi kunne kontrollere at alt er i orden. Hele tiden. Det kan ikke være rom for tvil. Det må være åpenhet – og etterprøvbarhet.

Ingen gitt å spå

Det er det ikke slik det nå ser ut. Med mindre Norges Bank og Tangen kommer opp med at ansettelsesavtale der alt som lukter av skatteparadis, er ryddet av veien, og der Tangen hverken nå eller i nær fremtid vil ha økonomiske interesser som krysser Oljefondets investeringer.

Nå avventer representativeskapet selve ansettelseskontrakten som Tangen og banken er i ferd med å utarbeide. Det er meningen at den skal være klar til hovedstyrets neste møte, 27. mai. Representativeskapet vil granske in slik avtale nøye. Og de er klare – de ønsker full åpenhet om Tangens kontrakt. Dette kan også bygge tillit.

Representativeskapet will engineer beslutningsmyndighet. Det er hovedstyret i Norges Bank som bestemmer. Men som Stortingets tilsynsorgan bærer order deres stor vekt. Tangens jobb er i spill. Tilliten til sentralbanksjef Øystein Olsen er svekket. Det er ingen gitt å spå hvor dette bærer.