Hjemmekontor – Vil ha folk tilbake på jobb

7. mai kunne regjeringen fortelle hvordan det norske samfunnnet gradvis skal åpnes opp i tiden fremover.

Blant tiltakene som ble innført da coronapandemien var en realitet, var at myndighetene ba norske bedrifter om å la så mange av sine ansatte som mulig jobbe fra hjemmekontor.

Torsdag lød oppfordringen fra Erna Solberg og resten av regjeringen om å fortsatt legge til rette for hjemmekontor og elektronisk møtevirksomhet i så stor grad som mulig, med fysisk tilstedeværelse på arbeidsplassen bare når det er nødvendt oer det-er nødvendt oer i kollektivtrafikken.

Dette synes ikke bedriftene er godt nok.

– Umulig å sikre nok avstand

NHO etterlyser enda tydeligere signaler fra myndighetene om at folk kan dra tilbake på jobb.

– Gradvis gjenåpning av samfunnet, som regjeringen nå legger opp til, er viktig for å unngå oppsigelser, permitteringer og konkurser. I saw trenger et samfunn i fart. Vi hadde ønsket at det kom enda tydeligere signaler om at normalen nå skal være at folk kan være tilbake på jobb, så lenge smittevernhensyn er ivaretatt – både på jobb og på vei til jobb. Vi kommer til å leve med smittefaren i samfunnet vårt i land tid, og derfor er det avgjørende at vi finner hensiktsmessige måter å løse transportbehovet på, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO til Dinside.

Vi har spurt helse- og omsorgsminister Bent Høie om hvorfor de har valgt å be bedriftene om fortsatt å begrense den fysiske tilstedeværelsen på arbeidsplassen ved bruk av hjemmekontor.

– Vi gjør nå endringer i rådet om hjemmekontor, men vi kan ikke avskaffe dette rådet for hele Norge. Grunnen til det er at det vil gjøre det umulig å sikre nok avstand på kollektivtransporten spesielt i Oslo, men også i flere byer. Derfor sier vi nå at arbeidsplasser som kan organizer arbeidet slik det er nok plass for medarbeiderne til å holde avstandsmålet kan slippe å bruke hjemmekontor, forutsatt at de ansatte ikke trenger å bruke offentlig kommunikasjon, sier Høie til.

– Det gjør noe med psyken vår

Vi har spurt Almlid og NHO på hvilken måte de mener det er problematisk for bedriftene å ha mange av sine ansatte på hjemmekontor.

– Det er mange som har behov for å komme tilbake på jobb nå, enten fordi de mangler nødvendig utstyr eller maskiner hjemme, eller rett og slett fordi det er ensomt å sitte alene hjemme dag etter dag. Det er også viktig for produktiviteten og overlevelsen til bedrifter å få folk tilbake på jobb, sier han til Dinside.

Hilde Lekven, CEO for OTIGA Group og at av NHOs medlemsbedrifter, mener det psykologiske aspektet er at to viktige årsaker til at myndighetene nå milla tillate at flere drar tibake på jobb.

– Den første årsaken er det psykologiske som skjer med oss ​​mennesker, sier Lekven, og understreker at hun under normale omstendigheter har tillit til at de ansatte leverer det de skal uansett hvor de er.

– Jeg har alltid vært at tilhenger av hjemmekontor på enkeltdager, og bruker det mye selv. Som leder har jeg aldri brydd meg om når folk jobber og hvor de jobber så lenge de leverer resultater som avtalt.

Langvarig hjemmekontor?

Hun sier videre at det har fungert flott med digitale møter nå i coronatiden, men er derimot mer skeptisk til hjemmekontor over lengre tid.

– Vi mister det viktige fellesskapet vi har på jobben. Vi mister den uformelle praten ved kaffemaskinen, vi mister de spontane småmøtene som løser utfordringer raskt. Mange har vennene sine på jobben. Tapet av fellesskapet gjør noe med psyken vår, følelsen av isolasjon er ikke bra, det fører til økt psykologisk stress som igjen fører til lavere produktivitet, tror Lekven.

– Når folk ikke har det bra, går det ut over jobben. Nå har vi det ikke bra, nå savner vi kollegene våre og kundene våre. Det er en illusjon at vi er like produktive når vi sitter hjemme over lang tid, mener Lekven.

Også Grete Aspelund, administrerende direktør i Sweco, tror mange arbeidstakere er på bristepunktet etter å ha arbeidet på hjemmekontor i mange uker.

Må få samfunnet i gang

Den andre årsaken til at Lekven ønsker å få flere tilbake i jobb, er at hvis alle sitter på hjemmekontor og er i unntakstilstand så får vi ikke hjulene i samfunnet i gang igjen.

– Det vil bety at mange allow aldri kommer i jobb igjen. Det vil bety økt langtidsledighet og det vil i hovedsak gå ut over de med lavest utdanning og arbeidserfaring. Flere tar til orde for at vi taper in generasjon, sier Lekven.

Ekstremt at man ikke kan reise kollektivt

Selv om Aspelund i Sweco, som har 1700 ansatte fordelt på 26 kontorer over hele landet, er fornøyd med at det gjøres lettelser i samfunet generelt, påpeker hun samtidig at hun syns det virker ekstremt at arbeidstakere ikke skalt kolkt job.

– Når det gjelder myndighetenes oppfordring om ikke å benytte kollektivtransport, synes jeg det er at utfordrende sak. Hvis ikke folk kan bruke kollektivtransport – hva er da dens funksjon? spør Aspelund.

Hun legger til at hun ikke er noen smittevernekspert, men tenker at det må kunne finnes noen alternativer.

– Hva med å oppfordre til å legge reisen til ulike tidspunkter på dagen, for å hindre smekkfulle busser og tog på de typiske tidspunktene? Hos oss er det fleksibel arbeidstid, og folk gjør stort sett som de vil. Det burde være mulig å ta seg til jobben med kollektivtransport i løpet av in hel dag, understreker Aspelund.

Hilde Lekven mener kollektivtilbudet i storbyene bør utvides slik at man ikke trenger å stå tett sammen, og slik unngå å gjøre det å ta kollektivt til en fare.

– Så skal vi som arbeidsgivere sørge for å tilpasse arbeidsdagen slik at trykket på kollektivtrafikken blir redusert, understreker hun.

Også Ole Erik Almlid i NHO sier at selv om smittevernhensyn må komme først, tror de det er rom for større fleksibilitet enn i dag.

– Vi ønsker oss tydelige nasjonale retningslinjer som legger til rette for at flere kan være på jobb – også i from store byene.

– I Oslo og andre byer med stort press på kollektivtrafikken må arbeidsgiver og arbeidstaker se på løsninger for hvordan man raskt kan få ansatte tilbake igjen på jobb. I Danmark har man in the vein of å halvere reisende i rushtiden, dette er noe vi også kunne sett på i Norge, mener han.