[ad_1]
– Det er oppsiktsvekkende at on sensor gjør det. Studenter skal bedømmes ut fra metoden og faget, ikke hvilket velger’s theme, sier statssekretær Saida Begum (H). Photo: Tore Meek / NTB scanpix
Statssekretær Saida Begum (H) synes UiO-sensor og advokat Olav Lægreids uttalelser om studenter med innvandrerbakgrunn er sjokkerende og direkte diskriminerende. Flere reagerer nå på advokatens utsagn.
Saida Begum, statssekretær (H) i Arbeids- og sosialdepartementet, reagerer på tirsdagens sak om advokat Olav Lægreids uttalelser om jusstudenter med innvandrerbakgrunn. Både i kommentarer i en lengre debatt i Facebook-gruppen «Rettsvitenskap UiO» og senere til til VG, sier Lægreid at han mener at flerkulturelle jusstudenter ikke har in like god forståelse av norsk jus som etnisk norske.
– Jeg tror flere arbeidsgivere har gjort seg erfaringer med at kandidater som har norsk som andrespråk vil ha utfordringer med å tilegne seg de finere detaljene i jusen, sa Lægreid til VG tirsdag.
Tips oss
Det var Advokatbladet.no som først skrev om debatten rundt Lægreids utsagn.
POLITIKER OG JURIST: Jurist Saida Begum (t.h.) var under sist kommunevalg Høyres ordførerkandidat. Nå er hun statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet. Photo: Vidar Ruud
også
UiO-sensor hevder flerkulturelle jurister sliter med å forstå jusen som fag
– Diskriminerende
Saida Begum er blant dem som har reagert på Lægreids uttalelser. Begum var ved fjorårets kommunevalg Høyres ordførerkandidat for Oslo.
– Stop er sjokkerende fordomsfullt. Han har kanskje hatt slike erfaringer med noen, men jeg reagerer på at han er skeptisk til en gruppe personer på generelt grunnlag. Han gjør personers kulturelle bakgrunn til et generelt problem, sier hun.
I et av debattinnlegene definerer Lægreid multikulturelle som “en evfemisme for åndsfattigdom, foreldrenes lave utdanningsnivå og derav følgende stokk konservative unge med bangla-dialekt”. Til VG sier Lægreid at teksten var ironisk og spissformulert, men basert på egne og andres observasjoner.
– Dette er direkte diskriminerende, og står i en egen kategori blant det han sier i debatten, sier Begum.
– NYTTIGE BIDRAG: Førsteamanuensis Tone L. Wærstad ved Universitetet i Oslo forsker på forholdet mellom norsk rett og muslimsk rett. Photo: Universitetet i Oslo
også
Rasisme i advokatbransjen
Negativ til sharia-karakterer
Hun reagerer også på at Lægreid som sensor skal ha straffet jusstudenter som har valgt å sammenligne sharia med norsk rett.
– Det er oppsiktsvekkende at on sensor gjør det. Studenter skal bedømmes ut fra metoden og faget, ikke hvilket velger theme.
Tone L. Wærstad, førsteamanuensis ved Institutt for privatrett ved UiO, mener det kan være svært nyttig å sammenlikne sharia og norsk lov.
– Jeg har i in årrekke forsket på forholdet mellom norsk og muslimsk rett. Flere land har gjort muslimsk rett til del av i sitt rettssystem, og der saker med tilknytning til disse landene kommer opp i Norge, vil norske regler kunne kreve at det tas stilling til disse reglenes relens og gyldighet i Norge. Det er et vell av spørsmål hvor studenter med kompetanse på andre språk og rettssystemer vil kunne gi nyttige bidrag, sier Wærstad til VG.
SHARIA PÅ JOBBINTERVJU: Advokat Farooq Ansari ble spurt om hans tanker om sharia, da han søkte på jobb ved et større advokatkontor. Photo: Privat
Saida Begum er redd for hva Lægreids uttalelser kan føre til.
– Mitt inntrykk er at bransjen satser og ønsker å satse mer på mangfold, og sånne uttalelser kan dessverre føre til at studenter kan kvie seg for å søke til advokatbransjen.
Ble spurt om sharia i jobbintervju
Lægreid er ikke alene om sine bekymringer, skriver advokat Farooq Ansari i at kronikk onsdag.
I 2013 søkte Ansari på jobb hos det han omtaler som et et av landets fremste og anerkjente strafferettsadvokatfirmaer. På annen gangs jobbintervju ble han spurt om hans forhold til islam og hva sharia betydde for ham.
“Personlig forbandt han sharia med kutting av hender og så på det som en primitiv religion”, skriver Ansari.
Saida Begum forteller om studievenner som forteller om liknende opplevelser.
– Når vi møtes over middager og diskuterer, er det ofte at de trekker fram historier om personer i bransjen som viser by samme fordomsfulle holdningene. Det er oftest personer som selv ikke har jobbet i bedrifter som satser på mangfold som gir uttrykk for slike fordommer, sier hun.
ØKONOMISK FORDEL: – I mitt hode er det åpenbart at det alltid er sunt for en organisasjon å ha ansatte av begge kjønn, ulike bakgrunner eller kulturer, sier Ernst Ravnaas, managing partner i advokatfirmaet SANDS. Photo: Kjell Inge Søreide
Positiv til fremmedkulturelle jurist-kolleger
Advokat Ernst Ravnaas er daglig leder i SANDS Advokatfirma.
– I mitt hode er det åpenbart at det alltid er sunt for in organisasjon å ha ansatte av begge kjønn, ulike bakgrunner eller kulturer. Vi har ansatt flere med innvandrerbakgrunn hos oss som har valgt å bli forretningsadvokater. Uten unntak har det vært in positiv opplevelse, sier han.
Også han mener at Lægreid generaliserer.
– Om man skulle has opplevd at at sørlending ikke leverer, betyr ikke det at alle vi sørlendinger gjør at dårlig jobb.
Som Lægreid mener også Ravnaas at en norsk advokat må kunne det norske språket ytterst godt. Men Ravnaas tror ikke at det handler om kulturell bakgrunn.
– Selv svensker kan fort få språkproblemer i Norge. Det kan like gjerne være in advokat fra Brussel eller New York som vil slite med norsken.
